Flerspråklighet (Tegnspråk, KODA og søsken)

Norge er i dag et flerspråklig samfunn, men to- og flerspråklighet er et relativt nytt fenomen. Det å vokse opp med to eller flere språk kan derfor bli sett på som spesielt og kanskje til og med skadelig for barns utvikling. Denne antakelsen skyldes i hovedsak manglende kunnskap. Nyere forskning viser at tospråklighet ofte er positivt for barns utvikling. Flere språk til flere ved NTNU og Universitetet i Tromsø peker på at barn som får flere språk gjerne har større forståelse for ulike kulturer og andre mennesker sine synspunkter. De kan være bedre på å gjøre flere ting samtidig, de lærer tidligere å lese og er ofte flinkere til å lære seg nye språk. Det vil si at tospråklighet gir barn mye mer enn bare to språk!  

I en familie med både hørende og hørselshemmede barn, eller med døve foreldre og hørende barn, vil det å ha norsk tegnspråk som et felles språk i en familie, ha en avgjørende betydning for tilknytningen mellom søsken og mellom foreldre og barn. 

Norsk tegnspråk er et av minoritetsspråkene i Norge, og det antas å være ca. 10 500 brukere av norsk tegnspråk. Mellom 3000-3500 av disse er døve tegnspråklige førstespråksbrukere. De andre kan være barn av døve, søsken, familie, venner og fagpersoner som har en jobb der norsk tegnspråk er et av språkene. 

Barn og søsken av døve 

KODA står for Kids of Deaf Adults, en betegnelse som brukes om barn av døve. De er født inn i en familie som har tegnspråk som et av sine språk. For mange barn kan tegnspråk være et av deres morsmål. Vi sier kan, fordi det fordrer at foreldrene bruker tegnspråk med sine barn. Og vi sier et av, fordi norsk er omgivelsenes majoritetsspråk og barna vil med det utvikle begge språk samtidig.  

For søsken av døve kan tegnspråk være et nytt språk for familien.  Foreldre som får barn med nedsatt hørsel, og som velger tegnspråk som et av barnets språk, får tilbud om tegnspråkopplæring i Statped. Også søsken får tilbud om tegnspråkopplæring. 

Se Se mitt språk for mer informasjon.

Både KODA og søsken kan altså være tospråklige med tegnspråk som et av sine språk. Det er likevel noen forskjeller på barnas språksituasjon. For KODA er foreldrene tegnspråklige og de tilhører en språklig minoritet. Tegnspråk er allerede et av familiens språk, og det er naturlig for foreldrene å føre tegnspråk videre til sine barn. Barna møter trolig også tegnspråk utenfor egen familie. Søsken av døve har hørende foreldre som er andrespråksbrukere av tegnspråk, og som selv er i ferd med å lære seg språket. Familien lærer seg tegnspråk fordi de har fått et familiemedlem med nedsatt hørsel.  

Tegnspråk er viktig for alle familier med døve og hørende, da god kommunikasjon i familien fordrer felles språk. Under KODA og søsken kan du lese mer om deres forutsetning for flerspråklighet og familienes språksituasjon.