Tegnspråk som minoritetsspråk (Flerspråklighet)

Når et av språkene er et minoritetsspråk 
Norsk tegnspråk er et relativt lite språk med anslagvis 10500 språkbrukere, hvorav rundt 3500 er døve, førstespråksbrukere. Historisk sett har tegnspråk vært et undervurderte språk med lav status. Det var først på 1960- og 70-tallet at språkvitenskapen anerkjente tegnspråk som fullverdige språk. I praksis fikk norsk tegnspråk den første formelle anerkjennelsen i 1997, da skolen fikk egne læreplaner i norsk tegnspråk. Språket har fått en stadig høyere status og anerkjennelse, og i 2022 ble norsk tegnspråk innlemmet i norsk språklov.  

NOU 2023:20 Tegnspråk for livet. Forslag til en helhetlig politikk for norsk tegnspråk viser til at norsk tegnspråk på flere måter har en styrket posisjon, men at det likevel er under press.  

Tegnspråk er i de fleste samfunn et minoritetsspråk, og det påvirker språkbrukernes tilgang til språklig innputt. Et minoritetsspråk kan også være vanskeligere å lære, fordi det finnes få arenaer det språkbrukerne kan møte og lære språket.  

Det er viktig at barn som har tegnspråk som et av sine språk møtes med anerkjennelse og støtte i sin flerspråklige utvikling. Barna som møtes med kunnskap om norsk tegnspråk og får tilgang til språklige ressurser, vil bedre kunne bruke hele sitt språklige repertoar og utnytte de styrkene som ligger i det.