Kultur og identitet (KODA)

Språk og kultur henger sammen, og KODA kan også sies å vokse opp med to kulturer. Døvekultur er som andre kulturer, døve som gruppe har et felles sett med ideer, verdier, holdninger, praksiser og tradisjoner. Kulturen skiller seg litt fra det vi kan kalle hørende kultur, og KODA/CODA tar del i begge kulturene.  

Hørende barn av døve har en del felles erfaringer og opplever å ha en identitet som CODA. På mange måter har de andre livserfaringer enn hørende. De har heller ikke de samme livserfaringene som døve. Som enkeltpersoner er KODA like forskjellige som alle andre, men felles livserfaringer kan gjøre at de opplever å ha noen felles kjennetegn. KODA/CODA er ofte selvstendige, omsorgsfulle, sosiale og hensynsfulle. De er personer som hører og prater samtidig, har behov for øyekontakt for å forstå, gestikulerer mye, beskriver mer visuelt og reagerer på lyd. Hørende barn av døve tar gjerne med seg praksiser fra døvekulturen ut i storsamfunnet, og de kan oppleve utfordrende situasjoner og rare blikk når de tramper i gulv, slår i bord eller tapper en person på skulderen for å søke kontakt. 

CODA Norge har siden 2009 arrangert kodaleir for barn, en populær sommerleir som har hatt stor betydning for mange. Her har barna fått mulighet til å utveksle og sette ord på felles opplevelser.  

Vi avslutter med noen flere sitater fra boken «Hørende i ørene. Døv i magen», som altså er fra barn som har deltatt på koda-leir. 

Det er fint å være på KODAleir fordi andre CODA’er skjønner hvordan det er å ha døve foreldre. De spør ikke om masse rare spørsmål om foreldrene mine. Også har vi så mye til felles. Og sist, men ikke minst så er vi som en stor familie 

Jeg synes det er så gøy å møte andre CODAbarn fordi vi har så mye til felles. Vi kan si ting som har skjedd med oss og foreldre våre, og nesten alle sier at de har opplevd det samme. Vi CODAbarn kan snakke sammen og le av de samme tingene som ikke hørende barn med hørende foreldre forstår. 

(Solem, 2015)