Språkutvikling (KODA)

Tospråklige med tegnspråk og talespråk får de samme bonusene som tospråklige med to talespråk. Men det er noe som er litt annerledes når språkene har ulik modalitet. Altså, uttrykkes og oppfattes på ulike måter. I talespråk bruker vi tale og hørsel (auditiv persepsjon), mens vi i tegnspråk bruker syn og bevegelser (visuell persepsjon). Tospråklighet med et talespråk og et tegnspråk omtales som bimodal tospråklighet. Mye tyder på at KODA utvikler en forståelse om språkenes ulike modaliteter i tidlig alder, og at de tar i bruk visuell oppmerksomhet i all interaksjon. 

Tegnspråk kan være et viktig grunnlag for utvikling av tale- og skriftspråk. Språkferdigheter i tegnspråk støtter barnas forståelse av talespråket, og spesielt dets ikke-verbale side. Det unike er den visuelle oppmerksomheten bimodalt tospråklige utvikler, noe som igjen gir en spesiell språklig kompetanse og ferdighet. 

Så lenge hørende barn av døve ikke har rett til tegnspråkopplæring, kan det være en utfordring for KODA å utvikle gode språkferdigheter i tegnspråk. Det synes som om tegnspråkferdigheter blant KODA varierer.

Jeg blir flau over meg selv hver gang jeg møter en døv person og ikke skjønner hva personen sier. Jeg vil veldig gjerne bli flinkere i tegnspråk og spør ofte mamma snakke til meg slik som hun snakker til de døve vennen hennes og helst uten stemme. 

(Solem, 2015) 

Voksne CODA uttrykker også at de skulle ønske de hadde fått opplæring i tegnspråk som barn, slik at de hadde fått bedre tegnspråkferdigheter. 
Det er vanskelig for foreldre alene å lære barn et språk, språk må møtes på ulike arenaer med flere språkbrukere.  

CODA som har lært tegnspråk, opplever at deres språklige styrker ikke har blitt sett eller satt pris på. De har selv blitt oppmerksomme på hvordan tegnspråk kunne være en støtte i kommunikasjon og læring.  Allard og Roos (2023) viser til at mange CODA bruker visuelle bilder, tegn og håndalfabet fra tegnspråket for å huske og forstå ord og begreper. De bruker sine ulike språk og språklige ressurser i interaksjon med andre, for å bearbeide sine opplevelser, og for å forme nye forståelser, tanker og kunnskap.  

I påvente av styrkede rettigheter, kan og skal barnehage og skole støtte KODA-barns tospråklige utvikling. Selv om det ikke finnes personer med tegnspråkkompetanse, vil det å anerkjenne barnets språkkompetanse, være nysgjerrig og sette tegnspråk på agendaen være verdifullt.